Etablering av ungdomsråd

Ifølge Kommuneloven er kommunene og fylkeskommunene pålagt å ha et ungdomsråd eller et annet medvirkningsorgan for ungdom.

For å hjelpe kommuner som skal etablere et ungdomsråd, har Bufdir laget en fin seks-stegsplan som forklarer arbeidet fra politisk forankring til opplæring av ungdomsrådet. Under finner du en oppsummering, mens hele beskrivelsen finner du her.

Steg 1: Politisk forankring og rammevilkår

Det er kommunestyret eller fylkestinget som setter sammen rådet og bestemmer hvor mange medlemmer ungdomsrådet skal ha. For at rådet skal ha gjennomslagskraft, er det viktig med solid politisk forankring og at det utarbeides rammevilkår for ungdomsrådet lokalt og regionalt. 

Følgende må være på plass før kommunen går i gang med å rekruttere ungdom:

• Vurdere om rådet skal ha eget budsjett: Skal det kunne styre midler til egne prosjekter og fordele søkbare midler?
• Plassering av det administrative ansvaret: Koordinatoren bør ha en sentral stilling i administrasjonen slik at saker som gjelder ungdomsrådet blir plukket opp så tidlig som mulig.
• Sikre rådet tilstrekkelig sekretariatshjelp: Ungdomsrådet som helhet og hvert rådsmedlem har krav på nok støtte/informasjon fra kommunen/fylkeskommunen til å gjennomføre oppgavene sine på en god måte.
• Lage reglement for ungdomsrådet: Kommunen/fylkeskommunen skal fastsette et reglement som beskriver bl.a. hva og hvordan de kan bestemme, hvordan valg av ungdomsråd skal foregå, rutiner for involvering og om ungdomsrådet har møte-/talerett i folkevalgte organ.

I kommuner med bydelsutvalg, kan det være en idé å etablere både ungdomsråd i bydelene og et sentralt ungdomsråd. 

Steg 2: Rekruttering av ungdom

Riktig rekruttering er viktig skal kommunen få en bred sammensetning av ungdom i rådet. De skal representere alle barn og ungdom i kommunen/fylkeskommunen. 

Kommunale ungdomsråd rekrutterer gjerne medlemmer fra skolene, fritidsklubber og fra lokale ungdomsorganisasjoner, mens fylkeskommunale råd rekrutterer fra kommunene og fra regionale ungdomsorganisasjoner.  

En god rekrutteringsprosess starter med god og tilgjengelig informasjon om både valgprosessen og om ungdomsrådet, i god tid. Informasjonen bør omfatte:

• hva et ungdomsråd er og rollen til rådet 
• forventinger og krav til rådsmedlemmene 
• rettighetene og mulighetene til rådsmedlemmene 
• valgprosessen 
• hvordan barn og ungdom kan komme i kontakt med det sittende ungdomsrådet og koordinatoren for rådet 

Sørg for å gå bredt ut slik at kommunen får muligheten til å rekruttere medlemmer som representerer et størst mulig mangfold av ungdom i kommunen eller fylket.   

Involvering av ungdom 

Kommunen kan gi barn og ungdom mulighet til å foreslå medlemmer til rådet i forkant av valget. Dette kan bidra til å øke legitimiteten til ungdomsrådet. For å få til dette kan det arrangeres ungdomshøringer, elektronisk valg eller allmøter på skolen.

I tillegg kan elevrådene ved skolene bli satt til å arrangere valg, som stemmer frem kandidater til ungdomsrådet. Organisasjoner som representerer ungdom har også rett til å melde inn forslag, og kommunen bør ha en ordning for hvordan informere og velge ut medlemmer herfra.

I utgangspunktet kan alle som er ungdom foreslås som medlem til rådet. Samtidig er det noen ting kommunestyret/fylkestinget bør tenke over når det kommer til sammensetningen av rådet:

• Krav om alder: Et medlem kan ikke ha fylt 19 år ved valgtidspunktet.
• Krav om kjønnsbalanse: Alle folkevalgte organ skal ta hensyn til kravet om kjønnsbalanse i kommuneloven.
• Ingen krav til stemmerett: Det er ingen krav om å ha stemmerett for å sitte i rådet.
• Trenger ikke bo i kommunen: Et medlem kan for eksempel sitte i ungdomsrådet i kommunen der han/hun går på skole, men ikke bor selv.
• Bred sammensetning: Her er det ingen krav, men rådet bør ha en sammensetning som gjør det i stand til å kunne gjennomføre oppgavene sine som rådgivende organ.
• Andre verv og medlemskap: Så lenge medlemmene opptrer nøytralt og er klar over reglene om inhabilitet, er det ingenting i veien med å ha andre verv/medlemskap. 
  

Steg 3: Valg

Det er kommunestyret/fylkestinget som velger medlemmene til ungdomsrådet. Kommunestyret og fylkestinget tar utgangspunkt i de personene som er foreslått gjennom rekrutteringsprosessen, men kan også velge andre personer.

Steg 4: Ungdomsrådet konstituerer seg

Ungdomsrådet konstituerer seg på første rådsmøte. Rådet velger selv leder og nestleder blant sine egne medlemmer, og fordeler andre aktuelle roller, som for eksempel medieansvarlig eller ansvarlig for ulike politiske områder.

Steg 5: Opplæring

For at ungdomsråd skal være i stand til å gjøre en god jobb, er opplæring helt avgjørende. Dette bør skje så raskt som mulig, ettersom ungdomsråd bare har en virkeperiode på inntil to år - noen bare ett år.

Det er kommunen/fylkeskommunen som bestemmer hva slags opplæring rådet skal få. Det er ingen bestemmelser som sier hva slags opplæring medlemmene har krav på, men det bør gjøre dem i stand til å ivareta oppgavene som de har som rådsmedlem. Eksempler på hva ungdomsråd kan få opplæring i er: 

• Informasjon om offentlig forvaltning
• Rollen til ungdomsrådet
• Forventninger og krav
• Rettigheter

I tillegg kan det være mer praktisk opplæring som for eksempel medie- og pressetrening, opplæring i god tale- og debatteknikk, SoMe-kurs og hvordan skrive gode møteinnkallinger og -referat.

Steg 6: Utarbeide en plan

Det kan være smart å utarbeide en plan med prioriterte arbeidsoppgaver ungdomsrådet kan jobbe ut ifra. Dette er en fin oppgave å starte med, da den gir ungdomsrådet en god mulighet til å involvere og etablere kontakt med barn og ungdom i kommunen. Det vil gi planen en bredere forankring, og rådet kan arbeide målrettet ut ifra konkrete ønsker barn og ungdom i kommunen eller fylket har. Som grunnlag for en slik plan kan ungdomsrådet gjennomføre en ungdomshøring, sende ut spørreundersøkelser eller invitere til innspill fra elevråd og ungdomsorganisasjoner.

Det er ungdomsrådet selv som lager planen, men hjelp dem gjerne med å konkretisere arbeidsoppgavene og heller finne frem til en prioritert liste fremfor å skulle inkludere alle ønskene. Ta gjerne utgangspunkt i tema eller fagområde som for eksempel helse, samferdsel, utdanning, kultur, fritid og næring.

For en mer detaljert beskrivelse av hvordan starte et ungdomsråd, finner du Bufdir seks-stegsplan her.